Kjære dere alle sammen!

Året 2020 var et krevende år i hele verden, så også i Bolivia. I tillegg begynte det nesten like krevende i 2021 i forhold til pandemien. Når skolene startet i begynnelsen av februar, begynte elevene å gå på skolen på deltid. Det vil si at de var der noen timer eller noen dager hver seg slik at det ikke skulle bli for mange der av gangen. Dette har ført til at elevene har fått mye lekser med seg hjem, mye mer enn vanlig. Leksene er i tillegg stoff som nesten ikke er gjennomgått på skolen. Da kan det bli vanskelig for mange å henge med å forstå alt som skal læres. Senteret vårt er nærmest gjort om til en skole, der undervisning står i fokus. I tillegg til at elevene har hull i lærdommen sin blir dette en stor oppgave. Det betyr at de som jobber på leksehjelpa vår gjør en kjempejobb med å få elevene til å henge med. Grunnen til at de kommer til oss er jo fordi foreldrene ikke har mulighet til å hjelpe dem hjemme med det de trenger.

Vi har åpent tre dager i uka, av grunner som økonomi og at foreldrene ikke skal miste hele ansvaret for sine barns skolegang. Det jobbes godt på senteret og behovene er stort.

40 elever er skrevet inn på leksehjelpa og det er flere som ønsker å delta. De aller fleste har vært der i flere år, men noen få er også nye. I tillegg er det noen som har kommet tilbake etter noen år utenfor leksehjelpa. Foreldrene følger opp og er fornøyde, men de ønsker hjelp hver eneste dag og at elevene klarer å gjøre leksene ferdige. Noen ganger blir ikke elevene ferdige med leksene sine mens de er hos oss. Grunnen til det er ofte at de har hull i lærdommen sin og må lære noe annet før de kan lære det de har i lekse. Dette tar tid og er en prosess som kommer an på hvordan barnet jobber, hva det forstår og hvordan det har det.

Skoleåret begynte første uka i februar. Vi startet opp samme uke, med ny daglig leder. Hun heter Sulema, er psykolog og har jobbet for oss tidligere. Etter prøveperioden på tre måneder har Sulema sagt opp og vi har fått inn en annen leder som har en del mer erfaring. Hun heter Magali og har jobbet i slike prosjekt før. Hun har drevet et prosjekt med gatebarn og leksehjelp. Det å jobbe med hester og sprangridning var en del av prosjektet med gatebarna. Et spennende prosjekt som virket veldig bra, men som de måtte avslutte. Hun er også vant til å samarbeide med nordmenn. Magali sier hun vil starte jobben hos oss med å prate med hver enkelt av de ansatte. Dette for å bli kjent og få kunnskap om deres erfaringer og opplevelser i prosjektet. Det ikke så heldig med mange skiftninger, men å finne en som er god til å lede er ikke så lett alltid, men fordelen er at det er flere personer som har jobbet på stedet i flere år og som kjenner til måten å jobbe på.

Prosjektet fungerer godt til tross for vansker i samfunnet og andre utfordringer. Utfordringer vil det alltid vil være der det jobbes med mennesker. Til nye lesere kan jeg informere om at senteret ligger i utkanten av Cochabamba by som ligger midt i Bolivia. Byen ligger på omtrent 2600 moh og har et av de beste klimaer i Bolivia. Området har en befolkning med innflyttere fra fjellene og mindre landsbyer. Etter hvert er det også flyttet inn folk fra mellomklassen. I Bolivia kan vi se fattig og rik bo side om side, i tillegg til noen områder med bare rike eller bare fattige. Elevene som er med i leksehjelpa, kommer fra familier med små ressurser, økonomiske, sosiale og personlige. Mange lever fra hånd til munn der de har jobb i korte perioder. Det er mange som har slitt ekstra økonomisk nå i denne pandemitida.

Elevene kommer til senteret etter skoletid, ca kl. 13.00. Da begynner de med en økt med læring/innføring i bibelhistorie og fortellinger, eller verdier som er viktige i livet. Etter det får de middag som to damer har tilberedt hele formiddagen. Så er det litt pause og lek før de begynner med leksene. Elevene er delt inn i fire grupper i hvert sitt rom og med hver sin lærer. Gruppene er delt inn etter alder. Etter bortimot halvannen time med lekser og annen læring de har behov for, får de et lite måltid av frukt, havregryn, youghurt el.l. Deretter er det en lærer som har ansvar for et opplegg med lek og læring av ulikt slag, det kan være samarbeidslæring gjennom lek, instruksjon av judo, spørrelek e.l. De som ikke er ferdig med leksene fortsetter med det. Elevene går hjem ca kl. 17.00.

I gata vår, rett utenfor porten.

I tillegg daglig liv og leksehjelp, har vi kontakt med et legesenter og tannlege. Vi har en liten kjøkkenhage der elevene har ansvar og vi har et lite bilverksted. Bilverkstedet drives av en bilmekaniker som også har ansvar for vedlikehold av hus og bygninger på tomta. Bilverkstedet skal gi noen inntekter til leksehjelpa i tillegg til at ungdom kan få praktisere og lære noe utenom den teoretiske skolen.

I høst var det noen av dere som gav ekstra støtte til Juan. Han er nabo til senteret vårt, har seks barn der fire av dem har vært med i leksehjelpa tidligere. Fire av barna er nå ferdige med grunnskolen og tre av dem har flyttet hjemmefra. Juan hadde ei tå som var blitt betent etter en ulykke. Han måtte operere raskt. Det viste seg da at han hadde kreft, en krefttype som er sjelden og som det ikke fantes behandling for i Bolivia. Etter operasjonen var han optimistisk, fikk hjelp fra et helsesenter der de gav han naturmedisin. Han opplevde framgang og begynte å jobbe så smått. Etter hvert ble han dårligere. Nå, tidligere i april, fikk jeg melding fra Bolivia om at kreften hadde spredt seg til flere av de indre organene. Nå er han veldig dårlig og legene sier det ikke er mer de kan gjøre. Dette er veldig trist og dårlige nyheter. Mange av naboene har stilt opp for familien. De har bidratt med det de har hatt muligheter til av fysisk hjelp, middag og penger. De har også begrensede ressurser, men i slike tilfeller hjelper de hverandre med det de kan. Tusen takk til dere som støttet operasjonen og familien generelt, Juan er veldig takknemlig for det. Takk for at dere gav han en mulighet til å klare seg.

Vi jobber nå med å få til en hjemmeside. Vi er mottakelige for ønsker, tips eller ideer til denne hjemmesiden. Vi ønsker den skal bli enkel og informativ. Mer informasjon om dette kommer.

Den norske krona har styrket seg i det siste. Det betyr at vi får mer igjen for det vi overfører til Bolivia og det er en positiv utvikling for vår økonomi. Takk til alle som gir og støtter oss år etter år og gang på gang. Tusen takk til alle de nye som tror på arbeidet vi gjør. En liten dråpe i et stort hav av bidrag til ønsker og drømmer for mange unges framtid. Vi tror på en bedre verden!

Mange hilsener fra La Gotita, Dråpen v/Toril Korsvik

By admin

Leave a Reply

Your email address will not be published.