La Gotita

August 2023

                                                                                                                      Stokke august 2023

Kjære alle sammen!

Her sitter jeg i begynnelsen av august og tenker på at nå fyller La Gotita snart 15 år. 15 -årsdager i Bolivia er store, jubilanten blir feiret med stor fest – så stor som familien klarer økonomisk. Den 26. august 2008 åpnet vi dørene til et eventyr som fremdeles varer. Det er stort at vi har klart å holde på så lenge. Jeg tenker på alle de barna vi har blitt kjent med, familiene vi har besøkt og de som har vært innom for å jobbe gjennom disse årene. Så mange forskjellige mennesker, flotte personer med mange personlige ressurser, men likevel så få muligheter på grunn av forholdene de har fått til å vokse opp i.

Hvor mange spor dere som bidrar har lagt igjen i hver og en av disse barna, de unge, familiene og det lille samfunnet Juventud Chilimarca i Bolivia. Rosario, ei jente som har vært med i mange år, som har fått mat hver gang, ernæringsrik mat og hun har fått hjelp til lekser. Hun har vokst opp i svært vanskelige forhold, i fattigdom og alkoholmisbruk, men hun holder ut. Nå er hun ei blid og iherdig jente som går siste året på grunnskolen, det 12. året. Jeg pratet med henne i fjor sommer da hun fortalte hvor takknemlig hun er for den hjelpen hun har fått gjennom mange år. «Uten denne hjelpen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært», sa hun. En gang jeg besøkte familien til Rosario, bodde de i et blikkskur og mor drakk jevnlig. Nå bor de i et hus de passer på, det er ikke deres, men det er et ordentlig hus. Mor er i arbeid i tillegg til at hun passer på et barnebarn, barnet til storesøster til Rosario. Han er også med i leksehjelpen nå.    

Jeg husker mange karakterutskrifter der elever har forbedret karakterene sine etter en tid hos oss. Jeg husker barn i glede over å få en kake. Jeg husker Rotary som kom for å dele ut julegaver til barna, en kø av store smil og forventninger. Jeg husker all latteren og all gleden rundt på området, og alle som ikke ville spise grønnsaker. Jenta som, når læreren ikke så henne, spytta ertene over bordet og ut på bakken, der lå de etterpå til alles skue.

I fjor, da jeg besøkte Bolivia, kom foreldre til meg og takket for at barna deres fikk muligheten til å være med i leksehjelpen. Jeg fikk et takknemlighetsbrev fra en familie med underskriften fra alle i familien som hadde deltatt. De fikk hjelp i en vanskelig tid, og nå er barnet til den ene jenta med i leksehjelpa. Alle de fire jentene er enten i utdanning eller ferdige. Den eldste er jurist, nummer to studerer dataingeniør, nummer tre skal bli lege og nummer fire vet jeg ikke enda.

Jeg husker da vi skulle på utflukt til Apote for første gang med barn og foreldre. En far ville ikke være med fordi han skulle jobbe. Secundino reiste hjem til dem veldig tidlig på morgenen, slik at han ikke rakk å komme seg av gårde på jobb. Secundino fikk han med seg sammen med tre av barna. Neste året vi skulle på den samme utflukten, kom mannen blid og fornøyd gående mot senteret. Da kom han helt frivillig og gledet seg til en fin dag sammen med barna sine. Det var et stort øyeblikk!

Så husker jeg en sommer jeg var i Norge og fikk telefon fra Secundino. De hadde avslørt incest i en familie. Jenta kom gråtende inn porten, der tok Isela (psykologen) imot denne jenta og fikk henne til å fortelle. Hun ble undersøkt av lege og Isela tok kontakt med barnevernet. Politiet og far kom på døra fordi barna ikke hadde kommet hjem etter leksehjelpa. Far beskylte oss for å holde barna hans der mot hans vilje. I stedet viste det seg at far hadde forgrepet seg på eldstejenta i noen år etter at kona hans døde. Til slutt innrømmet han forholdet og han ble dømt til 22 år i fengsel. Barna fikk det godt hos sin tante i La Paz.

Jeg husker jenta som kom sittende i trillebåra til far sin, en far som nesten ikke fikk jobb lenger grunnet høy alder. Mora som gikk rundt i gatene for å finne plastflasker å selge slik at hun kunne kjøpe litt mat til barna sine denne dagen.

Så husker jeg flommen som kom i februar 2018. En flom som tok med seg veier, hus og liv, bl.a. en gutt som hadde vært med i leksehjelpa. Jeg husker alle som bidro til å hjelpe de som var tatt i flommen, så mange i Norge som ønsket å hjelpe, det var rørende. Jeg gikk på ski på åsen mellom Hov og Raufoss, vippsen på telefonen min tikket i vei mellom snøtunge graner, mens tårene mine rant.

Jeg husker helt i begynnelsen, i 2008, da Roxana og jeg gikk rundt til skoler i området for å finne ut hvilke behov vi kunne fylle. Mange lærere var positive og nevnte flere familier som kunne trenge denne hjelpen. Så gikk vi hjem til disse familiene og forklarte hva vi tenkte. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra flere, men noen var også skeptiske. Vi begynte med 15 barn og to voksne som gjorde alt både på kjøkkenet og av lekser. Nå er senteret en del av nærmiljøet og mange flere foreldre enn det vi klarer å ta imot, ønsker at barna deres skal få delta på leksehjelpen.

Takk til dere som har gitt siden sist, noen har gitt enkeltbeløp, mange gir fast og noen har begynt å gi fast. Unge mennesker i Norge som ønsker å bidra til en bedre verden, det er flott. Vi trenger fremdeles flere faste givere. Dette året har de bl.a. ikke vært på utflukt til Apote slik de har vært hvert eneste år, grunnet økonomi. Psykologen ønsker seg gardiner til rommet der hun jobber og en god stol de kan bruke, det har ikke blitt oppfylt enda. På spesielle dager, som vennedagen, har lærerne kjøpt inn premier til elevene fra egen lomme. Den største grunnen til at det er vanskelig nå, er den svake krona. Jeg tror de aller fleste av dere har hørt om den, at feriene i utlandet blir dyrere, at svenskehandelen ikke lønner seg så mye lenger eller at arbeidere fra andre land ikke tjener så godt som før her i landet.

Tro om vi klarer 15 år til? Jeg vet ikke! Kanskje behovene forandrer seg, kanskje de klarer å finansiere det selv, eller kanskje Bolivia er i en slik tilstand at …..

Uansett så skal vi den 26. august feire at vi fyller 15 år, med god mat, kake og leker. Kanskje vi kan gi et par sokker i gave til elevene også, vi får se.

Mvh «Dråpen», «La Gotita» v/Toril Korsvik  

Gavekonto: 1506.23.89726                                     Vipps: 564430

Facebook: Dråpen La Gotita              Instagram: drapenlagotita

Hjemmeside: www.boliviadraaper.no

Julebrev 2021

                                                                                                                      Stokke desember 2021

Kjære alle sammen!

45 barn og unge får tannkrem og sokker i julegave i år. Jeg ser dem for meg der de står forventningsfulle og tar imot, takker og er fornøyde. Begge deler er noe det er manko på i hjemmene. Mange barn går barbeinte i bildekksandalene sine og det å pusse tenner, er det mange som ikke er vant med hjemmefra. De ansatte får en kurv med matvarer. I tillegg får de ansatte to ekstra månedslønner i desember, noe som er bestemt fra myndighetene sin side. En gang fortalte jeg en bolivianer at vi i Norge betaler over 30% av lønnen vår til staten.  Svaret jeg fikk var: «Det hadde aldri gått i Bolivia». Derfor må de også betale alt av materiell og bøker på skolen, de må betale alt når de er i kontakt med helsevesenet (fra munnbind til legen, sprøyta som brukes og sengeplass pr. natt på sykehuset). Hvis jeg forteller hva vi får av staten i Norge når vi går på skolen eller må ha kontakt med helsevesenet, virker det som om de ikke klarer å forstå hva jeg mener. Det er en annen verden. Derfor tenker jeg at de ansatte fortjener virkelig to ekstra månedslønner i desember.

De siste månedene har vært en god periode for elevene våre. Skoleåret sluttet i begynnelsen av desember. Tiden før ble brukt til å ta tak i de elevene som hadde svake resultater i enkelte fag. Elever kan miste hele året dersom de ikke oppnår gode nok karakterer i et eller flere fag. Det positive som kan komme ut av at eleven må gå året om igjen, er at de kan ta seg sammen, flere modnes og forstår at de må jobbe godt gjennom hele året. Det negative for eleven kan bli lavere selvbilde, opplevelse av å mislykkes eller lavere motivasjon for videre utdanning o.l. Denne innsatsen gav resultater og alle elevene klarte å komme seg gjennom skoleåret. Takk til lærere som har stått på for disse barna og unge gjennom hele året. De har trodd på dem, gitt dem oppmerksomhet, støtte, undervisning, veiledning og omsorg.

2021 har vært et fint år for senteret vårt. Det har fungert bra med de ansatte og de lederne som vi har. Lederen ble ansatt i begynnelsen av april og har fungert godt. Hun er litt eldre enn de foregående, og hun har mye erfaring fra lignende arbeid. Hun sa til meg at hun er innstilt på og ønsker å jobbe videre hos oss. Når jeg skriver til henne for å få informasjon, svarer hun raskt, enten ved å skrive eller ved å ringe tilbake. Hun har gode løsninger på ting som oppstår på senteret. Elevene og foreldrene har også fulgt opp og vært positive. Dette er bra og viktig i et slikt arbeid.

Ciamey er yngst i en søskenflokk på 6. Hun er nå 16 år gammel. Familien har fått hjelp via Dråpen siden oppstarten i 2008. De har levd i stor fattigdom. Da hun gikk i 2 – 3 klasse i hun hadde store lese og skrivevansker, noe til av brødrene hennes også. Den eldste klarte vi ikke å redd, da han forsvant ut av skolen før vi ble kjent med han. Han hadde gått 4. klasse til ganger uten å få gode gode kroner til å komme videre. Da foreslo læreren på han kunne ta et års pause fra skolen. Det førte til på han mistet motivasjonen. Etter en kronglete og utprøvende vei videre, er han nå i jobb, og er en flott ung mann. De til andre fikk vi tidlig inn på en annen skole, der de kunne tilby mindre klasser og spesialpedagog for å hjelpe elever med lærevansker. Dette er en skole i området som er bygd opp av Norsk Luthersk Misjonssamband i samarbeid med NORAD (som det het den gang). Etter skoletid på denne skolen, kom Ciamey til oss, hun fikk middag, fikk leke, hjelp til lekser og hjelp til det hun strevde med på skolen, tre ganger i uken. Hun fikk nå lære i sitt eget tempo og framgangen begynte nesten med en gjeng. Hun går nå i vanlig klasse på nærskolen og har store ønsker om å fullføre fullføre og få seg en utdannelse.

Ciamey har opplevd traumatiske ting i oppveksten, grunnet fattigdom, sykdom og dødsfall i nær familie. Hun har fått psykologisk hjelp på senteret vårt. Hun er glad og takknemlig for all hjelp hun og familien har fått gjennom flere år.

Økonomien vår er nå bedre enn på lenge. Vi har hatt gode inntekter i 2021, spesielt på slutten av året. Det som er kommet ekstra er enkeltbidrag fra private eller gaver fra organisasjoner.  I november fikk vi 10 % av salget fra Namsvatn Angora. Da måneden var over, synes en i ledelsen at det så så lite ut så de bestemte seg for at det skulle vare ut desember også. Vi fikk et engangsbeløp fra Bondekvinnelaget i Sandefjord, vi fikk et beløp fra et møte i Stokke Bygdekvinnelag, vi har fått fra Land Rotary, fra en innsamlingsaksjon i Trondheim, fra Øre menighet på Nord Møre, fra loddsalg på facebook og fra utlodning på julemarked i Stokke. Bygdekvinner har også hjulpet til med å strikke pledd, og noen har også solgt dem – veldig bra.

Vi er takknemlige for et bra år for senteret både i Norge og i Bolivia. Da tenker jeg ikke på det som har skjedd p.g.a. pandemien, men mer på tross av den. Takk til dere som gir et beløp hver måned år etter år, dere er grunnstammen i hele arbeidet vårt. Takk til dere som gjør en innsats med innsamling av midler på ulike måter, dere klarer vi oss ikke uten.

Jeg hører at barna er fornøyde med julegaven, men jeg hører også at foreldrene er fornøyde med hjelpa gjennom hele året. Det er gode ord å få her vi sitter så langt unna.

Så vil vi ønske alle våre støttespillere en riktig god jul og et godt nytt år.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Jesaja 9:6

Med vennlig hilsen fra alle oss i La Gotita og Dråpen v/Toril Korsvik.

Facebook: Dråpen La Gotita         Gavekonto: 1506.23.89726Hjemmeside: www.boliviadraaper.no       Vipps: 564430   

Julelotteri

Utlodning til inntekt for barn og unge i Bolivia. Ønsker du deg et varmt og godt pledd til vinteren eller en julegave? Da kan du ta lodd i Dråpens julelotteri. Alle inntekter er kjærkomne etter enda et år med begrensede aktiviteter grunnet pandemien. Senteret vårt i Bolivia har vært stengt og åpent ettersom bølger av smitte har kommet og gått. Noen er vaksinerte i landet, men de fleste er det ikke enda. Personalet i Bolivia har gjort en kjempejobb med å undervise elevene når skolene har vært stengt eller delvis stengt. Midlene som kommer inn går uavkortet til arbeidet med barn og unge i Bolivia. Det er store behov og pandemien har ikke gjort livene lettere. Tusen takk for støtte!Hvert lodd koster kr 25,-. Vipps: 564430Kontonr: 1506. 23. 89726Kontoen heter: Dråpen La GotitaSend en melding om antall lodd, navn og adresse til 912 40 659 så svarer jeg deg og skriver deg inn i en basarbok. Du kan også skrive en melding når du kjøper lodd via konto eller vipps.Trekningen vil foregå lørdag den 4. desember kl. 11.00. Vinnerne blir tilskrevet og gevinstene tilsendt dersom nødvendig.Ønsker du å lese mer om hvem vi er og hva vi driver med kan du gå inn på hjemmesiden: www.boliviadraaper.noTakk!

Gevinstene er: 1,- Stort pledd i lamagarn, lilla, håndstrikket. 2,- Hjemmestrikket ullgenser til barn, rygglengde 48 cm. 3 og 4,- Lue i alpakka, håndstrikket. 5,- Skinnhansker, størrelse 9. 6,- Hals i alpakka, håndstrikket. 7,- Lite pledd i lamagarn, håndstrikket. 8,- Pennal fra Bolivia. 9,- Pulsvanter, håndstrikket.

Kan være et bilde av hekling

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Kan være et bilde av hekling

Nyhetsbrev august 2021

Stokke August 2021

Kjære dere alle sammen!

Sommerferien er over i Norge, likevel har det vært mye varmt og godt vær lenge her sør. Det går mot høst i Norge, og i Bolivia går det mot vår. Den varmeste tiden på året i Bolivia. Jeg husker spesielt november som en veldig varm måned, da temperaturen bare steig så lenge regnet uteble. Seinere på sommeren, fra desember av, kunne regnet komme og vare i flere dager. Det var fuktige og hustrige dager. Det er fint for dem nå at våren og sommeren kommer, så kanskje influensasesongen snart er over og pandemien også kan gå over snart. Det har vært harde tak i landet der sør-vest. De har hatt flere store bølger med smitte der myndighetene har veksla med å stenge og åpne samfunnet. Skolene har vært delvis åpne i hele år. Det vil si elevene har gått noen dager på skole og noen dager hatt hjemmeskole i løpet av uka – en såkalt hybridtilværelse. Flere elever har hatt kontakt med lærerne sine via mobiltelefonen. Da har de sittet på senteret vårt med hver sin telefon og lånt internett. Jeg har sett et bilde der de sitter bortover ved bordet med hver sin telefon og følger undervisning. På leksehjelpa har de dette året gitt mer enn leksehjelp. Elevene har fått oppgaver av læreren sin for hele uka, uten at de har fått den nødvendige gjennomgangen av stoffet på forhånd. Da blir det enda vanskeligere for foreldrene å hjelpe barna sine. Leksehjelperne vi har, har vært lærere i tillegg og gjort en formidabel jobb med elevene. Fulgt dem opp hver og en med det de har i lekse og det de må jobbe ekstra med.

Senteret vårt har vært åpent nesten hele året, i kortere perioder med høye smittetall, har det vært stengt. Det var bl.a. stengt i juni og juli, de to kaldeste og hardeste vintermånedene i Bolivia. Noen av våre lærere var også syke av Covid 19 i denne perioden, men de har kommet seg og er tilbake i jobb nå. I dag fikk jeg informasjon fra lederen om at august ble en veldig fin måned for elevene. Det var hjelp til lekser, generell lek og stimulering, ekstra hjelp til de som trenger det og gode aktiviteter for barna. Den 26. august feiret de 13 års dagen for stiftelsen med lek, aktiviteter, god mat og kake. Det er ganske forunderlig å tenke på at vi har holdt på i så mange år.

Ledelsen av leksehjelpa er hele tiden på jakt etter samarbeidspartnere som kan bidra til at elevene og familiene får en bedre hverdag. Rett før senteret stengte i juni fikk elevene gode skinnsko (som de må bruke til uniformen på skolen) av en skofabrikk i Cochabamba. Merket heter MANACO og er et kjent merke i hele Bolivia. Sko til bruk på skolen er en stor investering. Mange barn i familien, barn som vokser fort og sko som slites av variable veikonstruksjoner og stier folk går. Dette var noe jeg også opplevde, asfalt er en sjeldenhet i dette området, men steinbelagte veier, elva som vei og stier oppover fjellsida er vanlige fartsveier. Utenom skoletid bruker mange av barna og familiene sandaler lagd av utslitte bildekk. Det er slitesterke sko, de er de rimeligste skoene de kan få tak i og har lang levetid.

Under pandemien har det vært få biler som har vært inne til reparasjon på bilverkstedet. Når samfunnet har vært stengt, var det heller ikke biler på veiene i lange perioder. Etter hvert har det kommet seg noe, men nå er det viktig å gjøre en jobb for å bygge opp en kundekrets igjen. Secundino har derfor den siste tiden begynt med kjøretimer og opplæring av bil med kvinner og mødre som tilhører La Gotita. Hensikten med dette er å gi kvinnene en mulighet til å ta sertifikatet slik at de kan få seg en jobb og bli mer uavhengige av mennene sine. Mange av de mødrene vi har, er også alenemødre. Sist jeg var i Bolivia så jeg en merkbar økning av kvinner som kjørte bil og var ansatt i offentlig transport. Dette er framgang.

Lederen for senteret er psykolog. Hun følger opp både barn og familier som trenger den type hjelp. Det er mange som har fått traumer av vold, alkohol, sykdom, overgrep eller andre negative opplevelser i familien. I tillegg snakker de om ulike temaer på foreldremøter for å ruste foreldrene til å kunne møte barna sine på en bedre måte.

Her i Norge har vi nå endelig fått oss en hjemmeside. Den er ikke helt komplett enda og det vil bli noen forandringer, men den er i gang og oppe og går. Der finner du informasjon om hvem vi er, hva vi gjør, hensikten vår, bilder og andre ting. Les den, send adressa videre og gi gjerne tilbakemelding dersom det er noe du savner (uten jungeltelegrafen sin virksomhet hadde vi aldri vært der vi er i dag).

Adressa til hjemmesiden er: www.boliviadraaper.no

Tusen takk for god støtte fra dere alle sammen. Alt som kommer inn er kjærkomment for hver og en av barn, unge og familier som tilhører La Gotita i Bolivia. Ønsker dere alle en fin høst.

Med vennlig hilsen fra alle oss i La Gotita og Dråpen v/Toril Korsvik.

Facebook: Dråpen La Gotita     

Hjemmeside: www.boliviadraaper.no         

Gavekonto: 1506.23.89726                 

Vipps: 564430

April 2021

Kjære dere alle sammen!

Året 2020 var et krevende år i hele verden, så også i Bolivia. I tillegg begynte det nesten like krevende i 2021 i forhold til pandemien. Når skolene startet i begynnelsen av februar, begynte elevene å gå på skolen på deltid. Det vil si at de var der noen timer eller noen dager hver seg slik at det ikke skulle bli for mange der av gangen. Dette har ført til at elevene har fått mye lekser med seg hjem, mye mer enn vanlig. Leksene er i tillegg stoff som nesten ikke er gjennomgått på skolen. Da kan det bli vanskelig for mange å henge med å forstå alt som skal læres. Senteret vårt er nærmest gjort om til en skole, der undervisning står i fokus. I tillegg til at elevene har hull i lærdommen sin blir dette en stor oppgave. Det betyr at de som jobber på leksehjelpa vår gjør en kjempejobb med å få elevene til å henge med. Grunnen til at de kommer til oss er jo fordi foreldrene ikke har mulighet til å hjelpe dem hjemme med det de trenger.

Vi har åpent tre dager i uka, av grunner som økonomi og at foreldrene ikke skal miste hele ansvaret for sine barns skolegang. Det jobbes godt på senteret og behovene er stort.

40 elever er skrevet inn på leksehjelpa og det er flere som ønsker å delta. De aller fleste har vært der i flere år, men noen få er også nye. I tillegg er det noen som har kommet tilbake etter noen år utenfor leksehjelpa. Foreldrene følger opp og er fornøyde, men de ønsker hjelp hver eneste dag og at elevene klarer å gjøre leksene ferdige. Noen ganger blir ikke elevene ferdige med leksene sine mens de er hos oss. Grunnen til det er ofte at de har hull i lærdommen sin og må lære noe annet før de kan lære det de har i lekse. Dette tar tid og er en prosess som kommer an på hvordan barnet jobber, hva det forstår og hvordan det har det.

Skoleåret begynte første uka i februar. Vi startet opp samme uke, med ny daglig leder. Hun heter Sulema, er psykolog og har jobbet for oss tidligere. Etter prøveperioden på tre måneder har Sulema sagt opp og vi har fått inn en annen leder som har en del mer erfaring. Hun heter Magali og har jobbet i slike prosjekt før. Hun har drevet et prosjekt med gatebarn og leksehjelp. Det å jobbe med hester og sprangridning var en del av prosjektet med gatebarna. Et spennende prosjekt som virket veldig bra, men som de måtte avslutte. Hun er også vant til å samarbeide med nordmenn. Magali sier hun vil starte jobben hos oss med å prate med hver enkelt av de ansatte. Dette for å bli kjent og få kunnskap om deres erfaringer og opplevelser i prosjektet. Det ikke så heldig med mange skiftninger, men å finne en som er god til å lede er ikke så lett alltid, men fordelen er at det er flere personer som har jobbet på stedet i flere år og som kjenner til måten å jobbe på.

Prosjektet fungerer godt til tross for vansker i samfunnet og andre utfordringer. Utfordringer vil det alltid vil være der det jobbes med mennesker. Til nye lesere kan jeg informere om at senteret ligger i utkanten av Cochabamba by som ligger midt i Bolivia. Byen ligger på omtrent 2600 moh og har et av de beste klimaer i Bolivia. Området har en befolkning med innflyttere fra fjellene og mindre landsbyer. Etter hvert er det også flyttet inn folk fra mellomklassen. I Bolivia kan vi se fattig og rik bo side om side, i tillegg til noen områder med bare rike eller bare fattige. Elevene som er med i leksehjelpa, kommer fra familier med små ressurser, økonomiske, sosiale og personlige. Mange lever fra hånd til munn der de har jobb i korte perioder. Det er mange som har slitt ekstra økonomisk nå i denne pandemitida.

Elevene kommer til senteret etter skoletid, ca kl. 13.00. Da begynner de med en økt med læring/innføring i bibelhistorie og fortellinger, eller verdier som er viktige i livet. Etter det får de middag som to damer har tilberedt hele formiddagen. Så er det litt pause og lek før de begynner med leksene. Elevene er delt inn i fire grupper i hvert sitt rom og med hver sin lærer. Gruppene er delt inn etter alder. Etter bortimot halvannen time med lekser og annen læring de har behov for, får de et lite måltid av frukt, havregryn, youghurt el.l. Deretter er det en lærer som har ansvar for et opplegg med lek og læring av ulikt slag, det kan være samarbeidslæring gjennom lek, instruksjon av judo, spørrelek e.l. De som ikke er ferdig med leksene fortsetter med det. Elevene går hjem ca kl. 17.00.

I gata vår, rett utenfor porten.

I tillegg daglig liv og leksehjelp, har vi kontakt med et legesenter og tannlege. Vi har en liten kjøkkenhage der elevene har ansvar og vi har et lite bilverksted. Bilverkstedet drives av en bilmekaniker som også har ansvar for vedlikehold av hus og bygninger på tomta. Bilverkstedet skal gi noen inntekter til leksehjelpa i tillegg til at ungdom kan få praktisere og lære noe utenom den teoretiske skolen.

I høst var det noen av dere som gav ekstra støtte til Juan. Han er nabo til senteret vårt, har seks barn der fire av dem har vært med i leksehjelpa tidligere. Fire av barna er nå ferdige med grunnskolen og tre av dem har flyttet hjemmefra. Juan hadde ei tå som var blitt betent etter en ulykke. Han måtte operere raskt. Det viste seg da at han hadde kreft, en krefttype som er sjelden og som det ikke fantes behandling for i Bolivia. Etter operasjonen var han optimistisk, fikk hjelp fra et helsesenter der de gav han naturmedisin. Han opplevde framgang og begynte å jobbe så smått. Etter hvert ble han dårligere. Nå, tidligere i april, fikk jeg melding fra Bolivia om at kreften hadde spredt seg til flere av de indre organene. Nå er han veldig dårlig og legene sier det ikke er mer de kan gjøre. Dette er veldig trist og dårlige nyheter. Mange av naboene har stilt opp for familien. De har bidratt med det de har hatt muligheter til av fysisk hjelp, middag og penger. De har også begrensede ressurser, men i slike tilfeller hjelper de hverandre med det de kan. Tusen takk til dere som støttet operasjonen og familien generelt, Juan er veldig takknemlig for det. Takk for at dere gav han en mulighet til å klare seg.

Vi jobber nå med å få til en hjemmeside. Vi er mottakelige for ønsker, tips eller ideer til denne hjemmesiden. Vi ønsker den skal bli enkel og informativ. Mer informasjon om dette kommer.

Den norske krona har styrket seg i det siste. Det betyr at vi får mer igjen for det vi overfører til Bolivia og det er en positiv utvikling for vår økonomi. Takk til alle som gir og støtter oss år etter år og gang på gang. Tusen takk til alle de nye som tror på arbeidet vi gjør. En liten dråpe i et stort hav av bidrag til ønsker og drømmer for mange unges framtid. Vi tror på en bedre verden!

Mange hilsener fra La Gotita, Dråpen v/Toril Korsvik

Nytt skoleår

Erna Solberg sa i en nyttårstale at vi må satse på jenter og utdanning globalt. Det hun siktet til var bærekraftig utvikling og fred på jord. Det er flere forskninger som bekrefter at dersom jenter tar høyere utdanning er dette noe av det beste vi kan gjøre på lang sikt for å sikre fred på jord og for å ta bedre vare på jorda vår. Det vi ser er at jenter som har vært hos oss får bedre selvbilde, de opplever mestring og de kan begynne å tro på seg selv og framtida. Selv mødre som har hatt barna sine hos oss, har vi opplevd dette med. Vi vet om flere jenter som har begynt å studere etter noen år hos oss, selv om vi har befolkning med få ressurser til å betale studier med.

Bolivia har demokrati, men med innspill av anarki. Presidentvalget i oktober 2019 viste at det er stort behov for opplæring og innsikt i politiske systemer og grunnverdier, der demokrati er et stort og viktig tema. Det virker som om mange tenker at demokrati er å få viljen sin i politiske saker. Da jeg bodde i Bolivia opplevde jeg at de som støtter en president gjør det fullt og helt, de er ikke kritiske til noe av det presidenten gjør eller sier. Så er de kritiske til og imot omtrent alt det andre partier sier og gjør. Svart og hvitt er ikke gode farger i politikk. Nytt skoleår begynte den 1. februar etter sommerferien og samtidig startet vi opp med leksehjelpen. Dette året har vi begynt med 40 elever fra 1. til 12. klasse, som er obligatorisk skolegang og slutten på videregående dersom vi sammenligner med Norge. Målet vårt er å få elevene gjennom den obligatoriske skolegangen slik at de når de måtte ønske det, kan begynne å studere.